Jålete og fargerik

Her er det jammen stille, det betyr ikke at jeg ikke produserer ting, men heller det at jeg ikke har fått noe ferdig enda, men det nærmer seg litt for hver dag....
Tenkte jeg skulle fortelle litt om hverdagen, vi fikk nymfeparakitt i sommer og nå er den 9 mnd og kjønnsmoden, dette går ikke upåaktet hen for å si det slik, den synes jeg er den beste i verden, dette har den jo ment hele tiden, men nå er det ikke måte på kurring og til gjøring fra fuglen sin side, det ser ut som dette er en jente, for hun legger seg ned, med vingene litt ut og hele hun under haken min, da kommer det godlyder og det er ikke måte på hva hun sier til meg da, hehe.
Dette som kommer nå skjedde under frokost mandag morgen, jeg hadde vært borte mesteparten av søndagen og fuglen var i burdet da jeg kom hjem, mandag morgen var hun desperat og var ikke interessert i frokosten på bordet, bare meg, hun hoppet og satte seg til rette under haken, sønnen min spør da, "hvorfor kjefter Poppy sånn" jeg svarte så "Nei, hun kjefter ikke, jeg tror hun mener at jeg er mannen hennes" Sønnen min tenker litt på dette før det kommer "AHA, nå forstår jeg, det er jo ikke rart at hun tror det mamma, for ute i naturen er jo hanfuglene mye mer jålete og fargerik enn hunnfuglene"